Nok vann?
Gjennomsnittstemperaturen i Trøndelag er 1,5 grader varmere nå enn i 1960. Dette har allerede fått konsekvenser for lakseelvene. Klimaendringene har medført mer ekstremvær; mer styrtregn og mer tørke, og utviklingen har vært særlig merkbar etter 1990. Økt temperatur gir snøsmelting tidligere på vinteren enn før, og ofte får vi flere snøsmeltinger på én og samme vinter. Med dette som bakgrunn er det nyttig for deg som vurderer å booke en fisketur i Orkla å kjenne til at vassdraget er regulert for vannkraftproduksjon, og hvilke effekter dette har på vannføringen i elva.
Vannføring og -temperatur kan ha stor innvirkning på adferden til laksen. Laksefiskere flest er først og fremst opptatte av at det skal være nok vann, slik at laksen får gode betingelser for å vandre fra fjorden og videre oppover i elva. Lav vannføring kan føre til at laksen blir stående i elvemunningen, og at laksen som allerede befinner seg i elva blir stasjonær og sky.
Reguleringen av Orklavassdraget
Tidlig i sesongen vil som regel snøsmelting bidra til god vannføring i lakseelvene, mens man senere på sommeren først og fremst vil være avhengig av nedbør. Vannføringen i Orkla er selvsagt også avhengig av snøsmelting og nedbør. Variasjonene i disse forholdene fra dag til dag er imidlertid mindre viktig, siden Orkla i perioden 1978 – 1985 ble bygget ut for vannkraftproduksjon. Fem kraftverk er i drift langs elva, og flere reguleringsmagasin sørger for stabil tilførsel av vann til turbinene. Fra Bjørsetdammen og nedover er KVO pålagt å sørge for en minstevannføring på 20 m3/sek gjennom fiskesesongen. KVO kan regulere dette ved å slippe vann fra de oppdemte magasinene gjennom Brattset og/eller Grana kraftverk.
Granasjøen, med demningen i forgrunnen
Erfaringen vår etter 15 års drift på Aunan Lodge er at 20 m3/sek er tilstrekkelig vannføring til at ny laks går opp i elva fra fjorden og sprer seg videre i vassdraget. Selv når elva går på minstevannføring opplever vi et spennende og interessant fiske på de fleste av de 18 fiskeplassene på Aunan Lodge. Enkelte av våre høler, slik som f.eks. Litjmoen, Bruholt- og Gorsetøya, Gamshølen og Skjelsenghølen, fisker sågar best på lav vannstand. Andre lakseelver sliter med kraftverk som er pålagt alt for lave minstevannføringer, noe som gir store utfordringer for laksen og laksefisket. Og selvsagt, elver som ikke er utbygd for vannkraftproduksjon i det hele tatt er fortløpende avhengig av naturen for å ha tilstrekkelig med vann, og kan dermed gå nesten tørre i perioder med ekstrem tørke.
Grana kraftverk har sitt utløp i Korshølen på Aunan Lodge, og har dermed innvirkning på 13 av våre 18 høler. Normal driftsvannføring er 12 – 20 m3/sek og vannet slippes fra Granasjøen. Inntaket skjer fra bunnen av magasinet, og dermed vil temperaturen på vannet som regel være ned mot 4 grader. Når Grana kraftverk kjøres om sommeren blir temperaturen nedstrøms i elva lavere enn den naturlig ville ha vært. Det sies at laksen er mest aktiv når vanntemperaturen er mellom 8 og 14 grader, og at ideell vanntemperatur for laksefiske er mellom 10 og 12 grader. I kalde perioder av sesongen kan Grana kraftverk bidra til at vanntemperaturen i elva blir lavere enn ideelt, mens på varme og tørre sommerdager kan kjøring av kraftverket føre til gunstig nedkjøling av ei elv som ellers ville ha holdt en temperatur på mellom 15-20 grader.
Flott fangst i Korshølen, med utløpet av Grana kraftverk synlig øverst til høyre
De fleste laksefiskere har opplevd frustrasjonen av å miste verdifulle fiskedøgn, enten på grunn av lavt og varmt vann som flyter med grønske, eller fordi elva går flomstor og sjokoladebrun. Reguleringsmagasinene til KVO samler opp snøsmelting og regn, og gir den fordelen at laksefisket er mindre sårbart for ekstremvær som vi vil få stadig mer av.
Men det finnes unntak, og i så måte var 2018-sesongen veldig spesiell. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet for perioden mai til juli ble den høyeste som er registrert. Grunnet de ekstreme forholdene fikk KVO innvilget en søknad om å redusere minstevannføringen til 10 m3/sek for en periode. Det var fortsatt mulig å fiske på denne vannføringen, og vi fanget flere lakser på Aunan også etter at denne reduksjonen i vannføringen ble iverksatt. Men når dette varte i over 3 uker ble det etterhvert svært krevende forhold. Heldigvis ble det aldri aktuelt å stenge elva for fiske. Dette er den eneste gangen siden kraftverkene ble startet for over 30 år siden at man har måttet redusere minstevannføringen på den måten, og forhåpentligvis blir det lenge til neste gang.
DCIM100MEDIADJI_0020.JPG
Bjørsetdammen (innløpet til Svorkmo kraftverk), ca 15 km nedstrøms Aunan Lodge
Så hva er den optimale vannføringen du som laksefisker bør ønske deg når du besøker Aunan Lodge? Dette er det egentlig ikke noe generelt svar på. Tidlig i sesongen ser vi helst at elva ikke er for stor og kald, da slike forhold erfaringsmessig medfører at laksen bruker lengre tid før den passerer utløpet av Svorkmo kraftverk og sprer seg videre på elva. Dette var veldig tydelig i 2012-sesongen, som hadde en kald vår med sen snøsmelting. Vi ønsker oss en god og markert vårflom, da dette er viktig for en vellykket smoltutvandring. Men for vår del kan vårflommen gjerne være unnagjort i siste halvdel av mai, slik at vanntemperaturen tipper over 7 grader i god tid før 1. juni. Gjennomsnittsvannføringen i fiskesesongen har ligget på rundt 50 m3/sek ved Aunan Lodge de siste 10 årene (noe mer i juni og august, og noe mindre i juli), og dette er en god «allround» vannføring for laksevaldet vårt. Men spør du guidene våre vil de være mer opptatt av at elva ikke blir for statisk over tid, da endring i vannføringen gjerne får fisken til å flytte på seg og dermed bli mer bitevillig.
Vannføringsdata fra KVO oppdateres hver time på nettstedet til Orkla fellesforvaltning. Det er ingen betydelige tilførsler av vann gjennom sideelver eller kraftverk mellom Aunan Lodge og Bjørsetdammen, derfor er minstevannføringen og målingene ved Syrstad mest relevant for situasjonen på Aunan.
Med et sammenhengende vald på 5,5 km med 18 ulike fiskeplasser kan Aunan Lodge tilby en variasjon som svært få aktører i laksefiske-Norge kan matche. En miks av fiskeplasser som fisker godt på ulike vannstander er gull verdt i en framtid hvor været ser ut til å bli stadig mer uforutsigbart. I kombinasjon med en tilstrekkelig minstevannføring i elva så gir dette betydelig lavere sannsynlighet for at fisketuren blir spolert på grunn av vannforholdene.
